jeg har lyst til å skrive om forelskelse: hvor vondt det er, hvor helvetes jævla vondt det er, hvor stort det føles, hvordan det endrer alt og ingenting på samme tid. hvor vanskelig det er å gå hjem fra togstasjonen en høstnatt i totusenogelleve (høre på akkurat den sangen, den sangen som senere kommer til å minne deg så mye om ham at du bryter sammen hver gang du hører den, selv når du har overbevist deg selv om at du er over ham) og tenke at det først er nå du er levende. og når du kommer hjem skriver du om glimtet du fikk av ham i oslo, du skriver om det som hendte for under tjuefire timer siden, og du skriver at du ikke vet hva du vil. men det vet du, du har visst det siden det øyeblikket han kysset deg, og du vet det fram til han slår opp med deg utenfor huset ditt en sommernatt ni måneder senere.

jeg vet at forelskelse kan gjøre en lykkelig, men han er den eneste jeg noensinne har vært forelsket i, og når jeg tenker ham tenker jeg bare på smerten.

men. i mai totusenogtolv skrev jeg dette:
så det er sånn her det føles. jeg kan skrive en liste med ’alle de små tinga’, selv om jeg ellers aldri bruker a-endinger, jeg kan tenke tilbake på ett øyeblikk ett ord ett kyss og bli værende så lenge jeg vil, før eller siden kan jeg komme til å sette meg fast men akkurat nå føles det bra bare å være der jeg er, der vi er.
så kanskje var det likevel verdt det.

Ingvild Burkey

prøver å skrive en skoleoppgave men hører på svensk listemusikk og skifter antrekk gjentatte ganger i stedet.

vil bare at noen skal holde rundt meg, vil bare være naken sammen med noen, vil bare puste i takt, vil bare kjenne noens hender på kroppen min og glemme alt det andre.

dette gjør høsten 2012 til en bra høst:

- x antall kvelder på rockefeller/chateau neuf/andre steder med attenårsgrense (eventuelt bare ålreite dørvakter)
- blindern
- å drikke vin med jentene jeg fortsatt ser på som de aller beste, selv om alt har forandret seg i løpet av noen måneder og ingenting kommer til å bli som før
- virginia woolf
- at jeg er hun som synger høyest på konsert selv om jeg bare av og til kan tekstene
- den fineste kafeen på løkka
- eviglange telefonsamtaler med hun som har flyttet til en annen by men som fortsatt er den første jeg vil snakke med når ting er vanskelig
- min nye jobb i en bokhandel (det kribler i magen)
- gallerier og museer og høstutstillingen og tanken: kanskje skal jeg ta en master i fine arts (i london)
- han ene på studiet mitt, han jeg egentlig ikke liker men liker likevel, han jeg nok aldri kommer til å forelske meg i men som nesten alltid får meg til å smile og tenke kanskje