søndag 26. mai 2013

jeg er for ung til å lengte meg syk, men ikke for ung til å lengte meg gal -

gutter som kysser meg og ligger med meg og holder rundt meg om morgenen, gutter som drikker kaffe med meg og sender meg meldinger og liker bildene mine på facebook, gutter som sier "du er fin" og ikke så mye mer, gutter som gir litt, men aldri alt, aldri noensinne alt.

jeg lengter meg gal etter alt, og likevel er det gutter som aldri gir meg annet enn litt jeg vil ha.

han er forelsket i en annen, en han ikke kan få, og jeg har i det minste mer viljestyrke nå enn for et år siden, i mai totusenogtolv ville jeg sagt "det går fint, vi kan fortsette som det her", og så ville jeg endt opp med å hate henne og å hate meg selv (men ikke ham, aldri ham). jeg sa nei da han sa "bli med inn", så jeg kysset ham en siste gang og løp, løp så altfor fort, trodde jeg skulle falle og bli kjørt over og dø, men jeg døde ikke, jeg rakk akkurat bussen, og dermed var det slutt. nå er det slutt. nå er det virkelig nødt til å være slutt.

faen.