mai

soler meg i en vinduskarm, vil være brun og vil skrive, vil være lykkelig og vil skrive. vil skrive vil skrive vil skrive. egentlig er det alt jeg vil.

lykken. jeg har nok gitt opp å lete. jeg tror ikke lenger den finnes i meg. ensomheten tar så stor plass.

jeg kunne sittet i en park og drukket vin. i stedet sitter jeg i en vinduskarm, vinduet er åpent, jeg skriver.

er så lei av folk som sier nrk har ødelagt noora, nrk hakke ødelagt noora, i så fall ble vi alle ødelagt for lenge siden, for vi har alle vært noora, har vi ikke, vi har alle vært seksten sytten atten og forelska i feil fyr, har vi ikke, så forelska at ingenting har føltes viktigere, vi har alle sittet i en skolegård uten å få med oss et ord av hva venninnene våre sier fordi han vi tenker på hele tiden går forbi og ingenting, ingenting i hele verden føles viktigere enn akkurat det, og neida, det er ikke riktig og herregud, vilde (rare, fine, morsomme vilde som utvilsomt er norges mest undervurderte karakter akkurat nå) fortjener bedre, alle fortjener bedre, men vi har alle vært noora, har vi ikke, for selv om jeg aldri ville gjort som noora i dag fantes det en tid da jeg gjorde hva det skulle være for kjærligheten, og kanskje var det akkurat sånn det skulle være.