onsdag 30. november 2011

pappa sier: vi må forberede oss på at hun kanskje kan dø.

'kroppen hennes kan plutselig gi opp,' sier pappa. 'eller hun kan ta sitt eget liv, hun har vært suicidal før vet du. det er viktig at vi går noen runder med oss selv, slik at det ikke kommer som et sjokk. det kan skje når som helst.'

han fortsetter å snakke om dette, at hun kanskje kan dø. han sier at han i tillegg til sorgen ville følt en slags lettelse. jeg sier at jeg forstår, selvfølgelig ville han følt lettelse, det er ikke lett å ha en psykisk syk søster. det er ikke lett hele tiden å bekymre seg for et menneske man er glad i.

tirsdag 29. november 2011

in medias res

jeg er en jente, jeg er atten, jeg drømmer om å skrive og reise og bo i kollektiv med mine beste venner. og så drømmer jeg om ham, en gutt jeg kanskje eller kanskje ikke er forelsket i. jeg hører på siri nilsen og leser camilla collett, og kanskje er det derfor jeg akkurat nå ble så melankolsk at det virket som en god idé å opprette denne bloggen.