lørdag 28. november 2015

tjueåttende november

pauser varer aldri så lenge som de bør, og for første gang har jeg dårlig samvittighet for ikke å elske.

når jeg forsøker å finne ut av hvordan jeg på best mulig måte kan leve livet mitt, blir jeg sittende og skrive lister. utallige brutte nyttårsforsetter.

jeg vil så gjerne vokse. vil så gjerne finne ut av hva som er viktigst. tekst er fremdeles uutholdelig skummelt, så i stedet for å skrive bruker jeg all min tid til å eksistere i tilsynelatende uløselig kjærlighetsdrama. innerst inne vet at det jeg aller helst vil, er å være alene.