tirsdag 14. juli 2015

høst 2014

alle disse romantiske øyeblikkene. så lite de er verdt.

jeg er så sint på deg, eller: på konseptet deg, jeg glemmer å puste med magen og våkner hver morgen med denne verkende ryggraden, dette som kanskje eller kanskje ikke har blitt en betennelse, jeg har begynt å treffe en annen men har lukket deg inne og er ikke lenger i stand til å åpne meg opp, så jeg leser oppløftende slagord på pinterest og venter på å glemme mitt behov for forløsning, glemme deg og dette harde, bankende raseriet.

ville jo bare elske elske elske deg, holde deg inne og puste meg ut.

nå: jeg vil bli åpnet, renset, kastet bort.

søndag 12. juli 2015

sommer 2014 del 3

hvor er usikkerheten din når jeg ikke lenger trenger den hvor er angsten din når du ser meg for første gang hvor er pusten din i det aller siste kysset

jeg skulle så gjerne bannet i munnen din inni deg spist alene forsvunnet i de obskøne ordene og dette, skjønner du, skjønne du, skulle egentlig være et kjærlighetsdikt, skulle egentlig inneholdt strofen: jeg savner deg

torsdag 9. juli 2015

sommer 2014 del 2

jeg distanserer meg selv fra det aller meste. åpner opp, dytter ut, lukker igjen. å lengte er ikke det samme som å elske.

søndag 5. juli 2015

sommer 2014

nå: jeg føler meg ganske forelsket i ham, eventuelt: kroppen hans, eller kanskje bare: hendene hans på kroppen min.

-

da jeg var atten. hvor enkelt det var å overgi seg.

-

den kvelden jeg begynner å gråte mens vi har sex. senere, når vi skal sove: jeg stiller ham så mange spørsmål, det gjør ham ukomfortabel, når jeg spør om jeg skal slutte svarer han at det er "koselig, men..."

jeg tror ikke han forstår hva vi ødelegger den kvelden.

-

han snakker ofte om søvn. sover så dårlig sammen med meg, sier han.

-

lettelsen: jeg slipper. jeg kan gjøre meg sårbar og ta det tilbake. jeg kan fortelle noe som er sant og så slippe å forholde meg til det. jeg kan skrive: jeg føler, og så aldri se ham igjen. lettelsen, sorgen, ensomheten.

fredag 3. juli 2015

vår 2014

når hun snakker om pappa snakker hun stort sett om dette: at han forlot henne. når jeg snakker om foreldrene mine snakker jeg alltid om de to unge studentene som traff hverandre i oslo midt på åttitallet, og senere: kjærligheten. hvor modige de var.

-

var jeg en mann var jeg en vakker mann.

var han en kvinne var han utilstrekkelig.

-

jeg savner oss.

-

jeg har begynt med yoga om morgenen. yoga: å strekke strekke strekke seg etter sin egen utilstrekkelighet.