vår 2013

hodet mitt er tungt av regnet eller ham.

-

gang på gang blir jeg overrasket over det fysiske. det som betyr så lite når jeg er sammen med noen, men som ødelegger meg når jeg er alene.

-

jeg våkner og blir liggende, lytter til pusten hans, det høres ikke ut som om han sover men jeg tør ikke å snu meg mot ham for å sjekke. i stedet konsentrer jeg meg om tanken: håper han ikke angrer.

-

har lyst til å be ham om ikke å såre meg. men da kommer han aldri til å kysse meg igjen.