søndag 7. april 2013

april


jentene i kollektivet som skriver rare ord på doveggen og klemmer meg enda jeg ikke har lyst til å klemme. og greia er at det funker, vi funker, enda så rare og fucked up og forskjellige vi er, vi funker for vi er sånne som blir fulle på halvdårlig whisky og skåler for oss selv, sier at vi er bedre enn guttene vi har lyst på, tross alt, vi er faenmeg for bra til å bli behandla sånn, alle jenter er for bra til å bli behandla sånn, hvorfor er det ikke flere som er klar over det.

vi er jenter og vi er unge og det spiller ingen rolle om vi ligger med 40-åringer eller lengter etter 20-åringer, det er ikke det som er viktig, det er faen ikke de som får lov til å definere oss. vi definerer oss selv og verden får værsågod å finne seg i det.

(forresten er det en gutt. han kysser meg til jeg blir svimmel og når han legger hånda si på låret mitt klarer jeg ikke å tenke/puste/la være å skjelve. han så fin og så bra og jeg vet ikke egentlig om jeg fortjener ham, og jeg er ganske sikker på at det ikke kommer til å ende godt, men akkurat nå er det vår og våren er til for å være lykkelig. har jeg bestemt meg for.)