tirsdag 18. juli 2017

nittende desember

sitter på parkteateret, snart kommer han, klokken er 15.49 og vi ble enige om å møtes kl. 16 og dette er ikke bra for meg, eller er det, kanskje er det bare for mye, kanskje hadde søsteren min rett, kanskje er dette en dårlig idé, her jeg sitter nå vil jeg ikke kunne se ham når han kommer, med mindre han kommer fra den andre siden, men det tror jeg ikke han gjør, hvorfor skulle han det, har jeg fortsatt vondt i hjertet? jeg vet faktisk ikke helt, er for nervøs til å legge merke til det, skjelver fra skulderbladene, og armfestet er løst, og armene er løse, og det er et under at jeg klarer å skrive og drikke kaffe samtidig, og kommer jeg til å klare det når han kommer, blir jeg roligere da, dette skjer jo tydeligvis, dette er en situasjon, så jeg den komme, jeg vet ikke, i photobooth ser jeg veldig pen ut men så ser jo alle pene ut i dette lyset, og dette er den styggeste stream of consciousnessen, eller tankestrømmen, bare ikke tanker men følelser, jeg er jo tydeligvis utelukkende opptatt av hva jeg føler, herregud kanskje vi skulle drukket alkohol bare for å bli ferdige med det, eller sånn bare for å bli litt mindre nervøse, han er jo sikkert nervøs han også, han må jo være det, klokken er nå 15.57 og jeg får ikke sjekket mobilen fordi den er ødelagt, og jeg tør ikke å reise meg og spørre om wifi-passordet, eller kanskje skal jeg tørre, herregud det kan da umulig være så farlig, jeg vet ikke, jeg vil bare sitte her og skrive når han kommer, eller vil jeg det? jeg vet ikke lenger, vet ikke hva jeg vil, alt er litt forvirrende og dritt, faen faen faen, kommer jeg til å fortelle ham hvor rasende jeg er? kommer jeg til å fortelle noen om dette møtet? søsteren min mente det var en dårlig idé, hun sa: du er jo ikke over ham, men det er jeg jo, jeg er over ham, jeg er bare helt sinnssykt nervøs, men det er ikke så rart, det har bare gått tre måneder og jeg har tenkt på ham konstant, klokken er 15.59, jeg lurer på om han er forsinket eller om han er presis, i så fall ser jeg ham nå hvert øyeblikk, faen, hvis han avlyser nå blir jeg lettet, tror jeg, kanskje, vet ikke, faen, blir så sliten av å skrive på denne måten, burde slutte, nå skal jeg gi meg, tror jeg - 

leamus i låret

klokken er 16.02

når døra går opp er det sikkert ham