søndag 28. juni 2015

vinter 2013/14

jeg har lyst til å skrive om forelskelsen, slik den fester seg i meg, men ender alltid opp med å skrive om ensomheten. som om jeg gjennom ordene forsøker å finne meg selv. eventuelt: finne deg.

søndag 14. juni 2015

høst 2013

besøker en mann jeg har ligget med et par ganger før. han oppdager blod i trusa mi, og jeg drar etter rundt en halvtime. før jeg drar går jeg ned på ham. han kommer på den svarte kjolen min. så klemmer han meg, ler høyt, og jeg tenker: dette er siste gang jeg ser ham.

-

jeg har sluttet å være forelsket i han som egentlig vil ha en annen, men jeg har ikke sluttet å tenke på ham. når slutter man egentlig med det. når slutter hans kropp og hans hud og hans lukt å være fasiten. det er så slitsomt å vente.

-

denne påtvungne intimiteten, på bussen, på trikken, på markedet, den presser mot ribbeina mine, mot magen, mot meg.

-

mitt største problem er kanskje dette at jeg skriver, dette at jeg ikke klarer å la være. og fordi det føles som den mest intense formen for selvutlevering, fordi ordene blir til meg og jeg blir til ordene, klarer jeg ikke å dele, åpne opp, la noen lese. kommer kanskje aldri til å klare det.

torsdag 11. juni 2015

sommer 2013

googler: how to fall in love

oslosommer, og alt jeg vil er å sitte inne og lese pablo neruda. i stedet, og bare fordi det er sommer, bare fordi jeg føler jeg må, vandrer jeg rundt i byen, jeg går i flagrende skjørt og vonde ballerinasko, hører på the national og møter blikket til fremmede mennesker, jeg lurer på hvem de er, skulle ønske vi kjente hverandre, men orker ikke å prøve, orker ikke å snakke.

er nitten år og har en solbrent rygg

jeg tror jeg har begynt å vokse innover.

tirsdag 9. juni 2015

vår 2013 del 2

fryser. det er min egen feil. det er jeg som velger å ha vinduet åpent, det er jeg som slipper den kalde lufta inn, det er jeg som forelsker meg i gutter som aldri er helt sikre, det er min egen feil at jeg fryser, det er min egen feil, og likevel: hvorfor er det så kaldt, hvorfor kunne det ikke bare blitt vår, hvorfor kunne det ikke bare blitt oss.

mandag 8. juni 2015

vår 2013

hodet mitt er tungt av regnet eller ham.

-

gang på gang blir jeg overrasket over det fysiske. det som betyr så lite når jeg er sammen med noen, men som ødelegger meg når jeg er alene.

-

jeg våkner og blir liggende, lytter til pusten hans, det høres ikke ut som om han sover men jeg tør ikke å snu meg mot ham for å sjekke. i stedet konsentrer jeg meg om tanken: håper han ikke angrer.

-

har lyst til å be ham om ikke å såre meg. men da kommer han aldri til å kysse meg igjen.

fredag 5. juni 2015

vinter 2012/13

desember: hvite, gjennomsiktige blomstergardiner og en sol som går ned altfor tidlig. jeg har hentet nøklene til den nye leiligheten og gråter ikke lenger hver dag, kan egentlig ikke huske sist, jeg tror (/håper) det var før det begynte å snø.

januar: jeg sovner på gulvet i en haug av mine egne klær. sufjan stevens synger I did everything for you, katten min er død, jeg har gråtevondt i hodet, det er noe som ikke lenger fungerer.

februar: det andre andre gang vi møtes og han holder meg oppreist. hvorfor er jeg så overfokusert på fenomenet: pust
inn/ut
ut/inn
som om det ikke er luft jeg trekker inn i lungene, men en gutt med gråblå blikk som varer lenge men aldri for lenge, som sier navnet mitt, som jeg tenker på i flere uker uten helt å skjønne hvorfor.

onsdag 3. juni 2015

høst 2012 del 2

igjen og igjen: den nakne kroppen som en overraskelse når jeg kler av meg. foran speilet, magen i sentrum, lyset som treffer. skyggen under puppene. håret under navlen. ubehaget som følger overraskelsen, deretter: endringen.

det hendte han så på meg. en gang lå han utstrakt på senga med armene bak hodet og bare så. øynene, halvt lukkede, mysende, det er slik jeg husker dem.

mine egne øyne er alltid vidåpne. det er så mye de ikke ser. han kysset meg en gang på kanten av skulderbladet, like inntil armhulen. jeg vender meg om og strekker armen i været. alt blir så bredt i profil.

jeg lurer på når jeg skal slutte å skamme meg.

tirsdag 2. juni 2015

høst 2012

det er krummingen i overleppen hans, det er den lille føflekken ved siden av høyre øre, det er blodårene i armene og hvordan øyenbrynene hans beveger seg når han snakker –

-

venninnen min sier: jeg forelsket meg i ham den første kvelden i møttes, og han i meg, og vi kastet det bort.

jeg vet ikke hvorfor akkurat den setningen gjør slikt inntrykk på meg.

-

oslo s. det var her jeg løp etter toget hans. det er flere uker siden nå, og han visste det ikke, han la ikke engang merke til at jeg var der, at jeg hadde gått bak ham helt fra jeg så ham i krysset ved kastanjetrærne.

-

jeg tror ikke vi finnes mer.

-

jeg begynner å røyke i fylla.

mandag 1. juni 2015

sommer 2012

et par timer etter at han gjør det slutt ber jeg ham binde meg fast og knulle meg.

alt jeg sier. aldri, aldri det jeg egentlig mener: det er deg jeg vil ha.