lørdag 1. august 2015

jeg vil så gjerne formidle all lengselen som er knyttet til det å være menneske -

jeg leser gjennom dagbøkene. det er så mange av dem. aller tristest er den fra 2014, det overrasker meg ikke så veldig, men likevel. likevel.

sommeren 2015 er en bra sommer. den beste på flere år. jeg har gitt meg selv en pause fra menn, og det er det smarteste jeg har gjort på lenge. bruker tiden min på å danse og drikke vin og spise jordbær og lese og løpe og le til jeg får krampe i lårene.

det hender jeg blir sint når jeg går inn på denne bloggen. har brukt så mye tid og energi på å være trist. blir sjelden sint når jeg leser gjennom dagbøkene; å skrive bare for meg selv og å skrive fordi jeg håper noen skal kommentere at det kommer til å gå bra er to veldig forskjellige ting.

nå skal jeg skrive på en helt annen måte. jeg gleder meg.

tar en pause fra menn, og tar en pause fra denne bloggen. forhåpentligvis en ganske lang en. det er ikke fordi den gjør meg sint. ikke egentlig. noen ganger gjør den meg faktisk direkte lykkelig.

jeg er så sinnssykt glad for at jeg ikke lenger er atten og ulykkelig forelsket, og iblant er det fint å bli minnet på det, men nå har jeg lyst til å se fremover. tusen takk for at dere har lest.