torsdag 5. januar 2012
one night to be confused
gutten jeg tenker på er atten og bor på andre siden av veien, cirka femten minutter fra meg. jeg har tenkt på ham i rundt tre og et halvt år, til og fra. det er underlig, hvordan ett menneske kan bety så mye, så lenge. og det er ikke det at jeg alltid har brydd meg - jeg har hatt lyst på andre gutter, ligget naken i en annens armkrok, og på nyttårsaften klina jeg med en som het james - det er bare det at han alltid har vært der. der, inni meg, et sted like under huden. på en eller annen måte. det er meningsløst å snakke om forelskelse, det er meningsløst å late som om jeg alltid har visst at det er ham jeg vil ha (for jeg har jo ikke alltid det, tvert imot, til tider har jeg lurt på hvorfor han betyr noe for meg i det hele tatt), men det er ikke meningsløst å lengte. ikke nå mer.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg elsker forelskelse. Og selv om du har opplevd ting med andre, føler du fortsatt noe for nabogutten. Det er endeløst romantisk.
SvarSlettOi, sykt, jeg kom NETTOPP over bloggen din (ved å klikke på navnet under en av kommentarene på bloggen ingen vet om). Så så jeg at jeg hadde fått en ny kommentar og at det var av deg!
SvarSlettmen tusen takk for det fine du sa, og jeg synes også at du skriver veldig fint, selv om jeg nettopp fant bloggen din så håper jeg får lese mer av deg. du skriver veldig fint og jeg håper du skriver mer, for jeg ser også at du bare har hatt tre bloggposter siden du startet bloggen!
men ja, "men du vet du ikke kan løse problemene hennes og i kveld kan ikke være den kvelden du prøver på det uansett". man velger å være egoistisk også, men man kjenner det ikke da, for man der og da tenker bare at i kveld er ikke kvelden du kan sitte og snakke med henne om følelser, ikke IGJEN, og ikke i kveld. den kvelden skulle du ha det gøy for du hadde det så mye bedre enn du hadde hatt det på lenge og du kan ikke løse problemene hennes der og da uansett, du kan bare snakke med henne - og man velger å sitte igjen fordi by the end of the day så har i det minste DU hatt det fint.
jeg føler det sånn i hvert fall.
-rita
å. du skriver veldig fint. gjenkjennelig.
SvarSlettog så elsker jeg navnet på bloggen din og skulle jeg ønske jeg hadde funnet på den selv, da jeg i dag satt og grublet og pønsket på hva bloggen min skulle hete. ble veldig overrasket over at nettopp dette navnet ikke var tatt. gledelig overrasket.
men jeg syns "februarlys" er finere. :)
Wow, jeg kjenner meg så innmari igjen i det du skriver her (og mye av det du har skrevet ellers)! I januar følte jeg at jeg også var der. Men han andre het ikke James, og det var ikke på nyttårsaften.
SvarSlettDu skriver bra, og jeg gleder meg til å lese mer fra deg!