det har begynt å snø igjen, og den vonde følelsen er tilbake. det var så bra for noen dager siden, jeg klarte ikke å la være å smile, men nå er frustrasjonen tilbake, og ennå er det lenge til det blir vår.
da jeg var femten skrev jeg: vi vil nok aldri være bra nok for hverandre. og jeg tror det er sant også i dag. vi liker kun det beste i hverandre. det er der vi finner hverandre, det er der vi før eller siden kommer til å miste hverandre. for det er ikke nok.
når vi snakker om kjærlighet, snakker venninnen min om han som hun kan snakke om absolutt alt med. søsteren min snakker om han som elsker henne uansett hva. om det er de som har rett, om det er slik kjærligheten skal være, så vet jeg ikke hva jeg føler.
jeg har så mye å glede meg til. jeg skal til stockholm, jeg skal til berlin, jeg skal reise alene til paris. men alt jeg tenker på er at jeg er forelsket skråstrek redd skråstrek ensom.
jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i det å være redd skråstrek forelsket skråstrek ensom, men jeg tror på at de fleste følelser er unike, at kjærlighet betyr noe spesielt og annerledes for hver gang ordet blir brukt.
SvarSlettdet er lov til å føle seg redd, ensom og forelsket, men jeg ville valgt redselen framfor kjærligheten og kjærligheten framfor ensomheten, tror jeg. men hvem er nå jeg - en atten år gammel jente som ikke har vært forelska siden hun var 16 og ikke alltid tror på kjærlighet.
jeg måtte tenke litt over det, dette med å velge redselen framfor kjærligheten og kjærligheten framfor ensomheten. jeg tror jeg beundrer deg det, men tanken gjør meg også litt trist. (jeg holder nemlig fast ved at alt som involverer redsel, ensomhet og forelskelse er trist.)
Slettjeg tror du vet mer enn du tror du gjør. bloggen din sier meg i hvertfall mer. og selv om jeg heller ikke alltid tror på kjærlighet, er den vonde følelsen borte, og jeg har bestemt meg for å prøve å være lykkelig. i hvertfall litt mindre redd.
det ga meg litt håp, for jeg har ikke lyst til å ikke tro på kjærligheten. var det sånn du bestemte deg for å være lykkelig? ved å ikke være redd lenger? eller er det to helt forskjellige ting?
Slettjeg prøver å finne svar. og jeg er ikke redd. men heller ikke noe særlig lykkelig
"vi vil nok aldri være bra nok for hverandre. og jeg tror det er sant også i dag. vi liker kun det beste i hverandre. det er der vi finner hverandre, det er der vi før eller siden kommer til å miste hverandre. for det er ikke nok."
SvarSlettja.