søndag 26. mai 2013

jeg er for ung til å lengte meg syk, men ikke for ung til å lengte meg gal -

gutter som kysser meg og ligger med meg og holder rundt meg om morgenen, gutter som drikker kaffe med meg og sender meg meldinger og liker bildene mine på facebook, gutter som sier "du er fin" og ikke så mye mer, gutter som gir litt, men aldri alt, aldri noensinne alt.

jeg lengter meg gal etter alt, og likevel er det gutter som aldri gir meg annet enn litt jeg vil ha.

han er forelsket i en annen, en han ikke kan få, og jeg har i det minste mer viljestyrke nå enn for et år siden, i mai totusenogtolv ville jeg sagt "det går fint, vi kan fortsette som det her", og så ville jeg endt opp med å hate henne og å hate meg selv (men ikke ham, aldri ham). jeg sa nei da han sa "bli med inn", så jeg kysset ham en siste gang og løp, løp så altfor fort, trodde jeg skulle falle og bli kjørt over og dø, men jeg døde ikke, jeg rakk akkurat bussen, og dermed var det slutt. nå er det slutt. nå er det virkelig nødt til å være slutt.

faen.

7 kommentarer:

  1. Svar
    1. jeg vet ikke. ligger i senga mi og hører på daughter og prøver å ikke ha angst. men takk for kommentar, kanskje jeg skal skrive noe her i stedet!

      Slett
    2. (jeg tror det er finere, så jeg heier på det)

      Slett
  2. "gutter som gir litt, men aldri alt, aldri noensinne alt." veldig vakkert skrevet, og veldig gjenkjennelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. tusen takk! at det er gjenkjennelig er både litt trist og litt fint, synes jeg.

      Slett
  3. Jeg har det sånn akkurat nå, men jeg klarer ikke å gi slipp, og han lar meg ikke gå, så jeg hater meg selv for det. Hater meg selv fordi jeg lar meg være så billig, når han ikke gir alt, fordi han ikke har alt å gi.

    SvarSlett
    Svar
    1. det er så jævlig, det. tror du bare må huske på at det ikke er du som er billig, men han som er dust. å gi slipp er nesten helt umulig, men nesten alltid verdt det. (og sånn for å ha sagt det, så var det ikke slutt i mai, da jeg skrev at det skulle være det - det varte en hel sommer og en halv høst, og jeg var lei meg og forvirra og full av selvforakt. men det kunne jo ikke vare og at det en dag faktisk er over på ordentlig er like mye hans fortjeneste som min.)

      Slett