har begynt å tenke på dette
at jeg er alene
og trives med det, eller
kanskje trives jeg ikke i det hele tatt, kanskje er det ensomheten som fører til gråt, som fører til angst, som fører til et hjerte som banker altfor hardt altfor fort altfor mye
alle rundt meg er så forelska, og jeg tenker på de som har såret meg
som for å minne meg selv på hvor mye bedre jeg har det nå
men også dette: at jeg var i stand til å føle så mye
han som var kjæresten min sa en gang at han tenkte på meg som både veldig sterk og veldig sårbar
han sa det den natten han gjorde det slutt, og han sa det fordi han ikke var sikker på hvordan jeg kom til å reagere
flere måneder senere sier moren min at det er sårbarheten som gjør meg sterk
og som gjør meg i stand til å skape
og jeg synes det er så fantastisk fint, og så utrolig viktig, men
jeg orker ikke tanken på igjen å våkne opp ved siden av en gutt, ligge der i flere timer, lengte etter at han skal holde rundt meg, vite at når han først gjør det handler det ikke om meg i det hele tatt, men om -
noe annet, noe seigt, noe vondt, noe som har begynt å bli så sinnssykt forutsigbart
det er flere år siden jeg skrev ordene: egentlig vil jeg bare bli elsket
og det har aldri sluttet å være sant, men jeg har sluttet å skrive det.
<33333 godt nyttår schnupp
SvarSlettog shitman både det moren din og han fyren sa var skikkelig fint
det siste du trenger er en som er forelsket som forteller deg at det finnes, det finnes en kjærlighet som ikke er skummel og som ikke er vond.
SvarSlettmen så blir det litt dumt å holde det for seg selv også.
det tok meg 24 år (med mange fall), men så møtte jeg han som var sterk når jeg er sårbar, og sårbar når jeg er sterk. eller noe sånt. en som minner meg på alt jeg får til og som får meg til å huske at jeg er bra nok. mest av alt handler det om å være trygg nok til å ha det bra selv de dagene som suger. det ordner seg til slutt. det gjør det. lover.
tusen takk! av og til er det nok det siste jeg trenger, men samtidig ikke - for det er så sykt fint å bli minnet på at det faktisk går an, kjærligheten finnes. og jeg elsker å lese bloggen din, for da husker jeg på det, alltid.
SlettDu skriver alt det jeg føler. Jeg elsker selvstendigheten min, men den jævla ensomheten kan ta knekken på en, eller i mitt tilfelle; gjøre meg så ambivalent og tiltaksløs at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg.
SvarSlettja! selvstendighet er fint og viktig og uunværlig, men av og til finner man ingen balanse, og ender opp i hull man ikke tror man kommer ut av. (men så gjør man jo stort sett det.)
SlettJeg skjønner så godt hva du mener. Du er så flink til å sette ord på ting. Vi skal være glad for at vi er både selvstendige og sårbare, men det gjør pokker så vondt innimellom, og noen ganger føles det best å bare holde folk på avstand. Jeg ønsker deg alt godt for året som ligger foran oss. Husk at du fortjener det.
SvarSletttusen, tusen takk! det er så lett å glemme at man ikke er alene, og så fint å bli minnet på det. ønsker deg også et veldig bra år!
Slettfy faen så fint. ny følger her - godt nytt år kjære fremmed.
SvarSlettÅh, kjenner meg så godt igjen!! Veldig fint skrevet.
SvarSlettjeg blir alltid glad hver gang jeg gjenoppdager bloggen din.
SvarSlett