soler meg i en vinduskarm, vil være brun og vil skrive, vil være lykkelig og vil skrive. vil skrive vil skrive vil skrive. egentlig er det alt jeg vil.
lykken. jeg har nok gitt opp å lete. jeg tror ikke lenger den finnes i meg. ensomheten tar så stor plass.
jeg kunne sittet i en park og drukket vin. i stedet sitter jeg i en vinduskarm, vinduet er åpent, jeg skriver.
Jeg kjenner ensomheten, den er ganske altoppslukende. Jeg synes du skal fortsette å skrive og fortsette og finne de fine tingene. For lykken er ikke en stor klump av gull du skal lete etter inne i deg, men heller samlingen av de bitte, bitte, bitte små tingene som egentlig ikke betyr noe alene. Det tror i hvert fall jeg.
SvarSlettskriv, skriv, skriv!
SvarSlett