onsdag 9. mai 2012

tomorrow i'll die, be my lullaby

jeg kjører hjem fra konserten i regnet og en del av meg har lyst til bare å kjøre videre - sette på p2 så høyt at alt annet enn musikken, regnet, veien og jeg forsvinner, til slutt kanskje forsvinne selv også. men så husker jeg sangen (tomorrow i'll die tomorrow i'll die tomorrow i'll die) og leppene hans mot mine (alltid dette, leppene hans mot mine, smaken av øl eller svette eller pust, min hånd på brystet hans og jeg tror faren hans ser oss men det er ikke så farlig). jeg tenker: i morgen dør jeg. men jeg kommer ikke til å dø, jeg skal bare møte ham igjen og det er god nok grunn til ikke å kjøre min vei midt på natta, til ikke å la lysene fra lyktestolpene og regnet på asfalten ta overhånd.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar