vinter 2012/13

desember: hvite, gjennomsiktige blomstergardiner og en sol som går ned altfor tidlig. jeg har hentet nøklene til den nye leiligheten og gråter ikke lenger hver dag, kan egentlig ikke huske sist, jeg tror (/håper) det var før det begynte å snø.

januar: jeg sovner på gulvet i en haug av mine egne klær. sufjan stevens synger I did everything for you, katten min er død, jeg har gråtevondt i hodet, det er noe som ikke lenger fungerer.

februar: det andre andre gang vi møtes og han holder meg oppreist. hvorfor er jeg så overfokusert på fenomenet: pust
inn/ut
ut/inn
som om det ikke er luft jeg trekker inn i lungene, men en gutt med gråblå blikk som varer lenge men aldri for lenge, som sier navnet mitt, som jeg tenker på i flere uker uten helt å skjønne hvorfor.