det hendte han så på meg. en gang lå han utstrakt på senga med armene bak hodet og bare så. øynene, halvt lukkede, mysende, det er slik jeg husker dem.
mine egne øyne er alltid vidåpne. det er så mye de ikke ser. han kysset meg en gang på kanten av skulderbladet, like inntil armhulen. jeg vender meg om og strekker armen i været. alt blir så bredt i profil.
jeg lurer på når jeg skal slutte å skamme meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar