raseriet finnes

det viktige: at jeg som foster i min mors mage sparket. at det fantes en vilje til å sparke som var min, eller: at det fantes begynnelsen på en vilje, eller kanskje heller: at det fantes bevegelser som på forunderlig vis var knyttet opp til en begynnende vilje hos det som var begynnelsen på meg. at jeg sparket hardt, hardere enn søsteren min, og at jeg dermed skilte meg fra andre fostre, markerte en slags individualitet lenge før jeg var bevisst min posisjon som individ. og at denne viljen til nettopp å sparke hardt på et tidspunkt har eksistert i meg, vokst fram fra meg, og kanskje fremdeles finnet et sted. her, i meg.