fredag 10. juni 2016

juni

treffer ham på biblioteket, helt tilfeldig, jeg vet ikke hvorfor jeg skriver det her, han er jo ikke en jeg har behov for å skrive om. med det mener jeg: jeg er ikke forelsket i ham, har ingen planer om å bli forelsket i ham, og i går bestemte jeg meg for aldri mer å kontakte ham. men så traff jeg ham i dag, og nå er jeg ikke lenger så sikker.

til alle som spør sier jeg at jeg bare ikke har lyst til å holde på med noen akkurat nå. det er ikke helt sant. det som er helt sant, er at jeg liker ham akkurat litt for godt. at det gjør meg stressa og at jeg ikke orker å finne ut av hvorfor.

de siste par årene har jeg utelukkende holdt på med menn som føler mer for meg enn hva jeg gjør for dem, det har vært trygt og litt trist, men nå er jeg plutselig tjue igjen, det er sånn det føles, jeg sitter i senga og venter på melding fra en dude som nok ikke kommer til å sende melding. jeg har blitt ganske flink til å tenke at det er greit, at det er klart det er greit, at jeg uansett bare liker ham fordi han fikk meg til å innse hvor digg det er å ligge med noen uten å ha dårlig samvittighet. du og jeg og ikke et eneste knust hjerte i sikte, liksom. hvem kan egentlig motstå det.

3 kommentarer:

  1. De to første avsnittene er meg i dag. Bare jeg vet at jeg er svak i hjertet allerede før jeg skal møte han. Han flyttet ut av landet, vet du, og jeg satt igjen med en vegg av følelser som jeg børstet med en veldig myk børste til nesten alt ble til støv.

    Så plutselig, natt til å går så drømte jeg at han var et sted jeg var, og han var overlegen og kald, og jeg var distansert. Utover i drømmen ble vi nærmere og nærmere, og når jeg våknet så holdt han rundt meg.

    Jeg satt på bussen på vei til jobb i går og tenkte mer enn jeg har tenkt på lenge.

    Og rett før jeg skulle legge meg så fikk jeg en melding. Han kommer hjem, og han vil møte meg.

    I natt drømte jeg ingenting.

    SvarSlett
    Svar
    1. å! er det ikke underlig hvordan vi nærmer oss mennesker som betyr noe for oss. hvor vanskelig det er, og hvor viktig, og hvor forvirrende det er at det finnes ikke noe rett og galt i sånne situasjoner. jeg har lest bloggen din i ganske mange år nå, og jeg heier fortsatt på kjærligheten, og jeg heier fortsatt på deg, men akkurat nå kanskje aller mest på deg. uansett hvordan det går.

      Slett
    2. Jeg leste kommentaren din i går rett før jeg møtte han. Og det at du skrev at du heiet aller mest på meg gjorde at jeg tenkte at det gjør jammen jeg også. Men jeg vet ikke hva det betyr, egentlig, sånn i praksis.

      Jeg håper at uansett om du blir sikker eller ikke, så finner du et eller annet som er bra. Tvers gjennom.

      Slett